Sørsamisk bruk av området
Reindriften som næring har utviklet seg fra en samisk veidemannskultur. I eldre tid var samene et veidefolk som levde av det som naturen ga dem til de forskjellige årstidene gjennom jakt, fangst og fiske. Villrein var det viktigste fangstobjektet. Det er vanskelig å tidfeste når overgangen fra villreinjakt til dagens mer intensive tamreindrift skjedde.
På 1500-1600 tallet minket villreinflokkene sterkt som følge av økt handel og skattlegging av samene, kombinert med mer effektive fangst- og jaktmetoder. Tamreinflokkene økte på samme tid, og reinvokterne flyttet tamreinflokkene sine mellom ulike årstidsbeiter omtrent slik villreinen naturlig hadde flyttet. Reindriftssamene fortsatte å arbeide sammen i sijter, et arbeidsfellesskap hvor flere familier flyttet sammen mellom faste sesongboplasser, slik forfedrene hadde samarbeidet. Reinvokterne ble reindriftsnomader.
Reinbeitedistrikt
I Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark er det to reinbeitedistrik. Låarte(Luru) og Skæhkere(Skjækerfjell) reinbeitedidistrikt. Tilsammen utgjør disse to distriktene 10 driftsenheter.
Lierne nasjonalpark inngår i et samdriftsområder mellom Østre Namdal reinbeitedistrikt og Jiingevaerie sameby på svensk side. Avtaleverk forutsetter samdrift slik at områdene kan benyttes som fells vår- og sommerbeite, og at norsk reindrift har har vinterbeite sammen med svenskene. Perioden 1.mai - 15. november er fastsatt som beitetid. Enkelte år når beiteforholdene tilsier det er det også en del vinterbeiting i området.
Beitebehov og arealbruk
I barmarksperioden beiter reinen hovedsaklig grønne vekster som gras, urter og lauv. Disse beiteplantene er rike på proteiner, vitaminer og mineraler, og dyrene bygger opp muskulatur, skjelett og fettreserver. Gjennom vinteren er reinens hovedføde lav. Lav er energirikt, men inneholder svært lite protein. Dyrene må derfor tære på kroppsreservene gjennom vinterhalvåret for å overleve.
Reinens behov for ulike beiter gjennom årstidene gjør at den er arealkrevende. Med utgangspunkt i geologi, vegetasjon og klima veksler bruken av områdene gjennom året og danner grunnlag for sesongmessige flyttinger.
Lengre tids fravær av rein i enkelte områder fører ofte til den missforståelse at reindriften ikke lenger har behov for disse beitene. Dette er derimot et ledd i en naturlig syklus, hvor områder som er benyttet noen år får hvile mens beitene vokser til igjen.
Flyttemønster og beitebruk
Tidspunktet for flytting til vinterbeitene varierer fra år til år ut fra vær - og snøforhold, men er vanligvis unnagjort i løpet av januar. Vårflyttingen skjer i siste halvdel av april, før kalvingsperioden tar til.
Driftsformer og anlegg
Reindriften har siden 1960-årene gjennomgått betydelige driftsmessige endringer. En stor del av endringene skyldes omfattende mekanisering. I Nord-Trøndelag gjelder dette først og fremst økt bruk av snøscootere, men også fly, motorsykkel og helikopter. Barmarkskjøretøy brukes i en viss grad ved samling til merking og slakting.
Mekanisering og strengere hygienekrav har resultert i endringer i den tradisjonelle reinslaktingen. De nye kravene har gjort det nødvendig å bygge nye feltslakteanlegg i flere distrikt. Av andre tekniske installasjoner er det kontinuerlig behov for bygging av gjeterhytter og gjerdeanlegg i forbindelse med flytting, merking og slakting.
For mer informasjon om sørsamisk bruk av området se http://www.saemiensijte.no | 
